Pregjournalistikk

Dette er den mest litterære sjangeren. På norsk kalles den også pregjournalistikk (Roksvold, 1987). Det betyr at journalisten merker, eller preger, sitt produkt med sin måte å skrive på. Men det betyr også at en i feature finner tingenes og situasjonens særpreg (Beck-Karlsen, 1995). Featurejournalistikken henvender seg til hele vårt følelsesregister. Og til det bruker den litterære virkemidler.


Avis i Skolens mål:
Avis i Skolen skal arbeide for at barn og unge skal bli aktive brukere og bevisste lesere av aviser på papir og digitalt, med fokus på å stimulere elevenes leseferdigheter, interesse for samfunnsspørsmål og medvirkning i demokratiske prosesser.
Feature
Den typiske featureartikkel eller reportasje finner en i helgebilagene til avisene. Her lar journalisten oss oppleve en situasjon eller et sted med alle sansene. Hun skildrer både hva hun ser, hører, lukter og opplever for å hente oss inn i sin opplevelse. En typisk feature-reportasje kan være fra et møte på bedehuset innerst i en vestlandsfjord, om hvordan det er å være ung i sentrum av Oslo på lørdagskvelden eller norsk soldat i Afghanistan. Leseren skal gjennom feature oppleve hvordan det er å være der. Journalisten viser hva som skjer, hun forteller ikke om det. Don’t tell it, show it! Feature skrives i ofte presens. Selv om journalisten bruker litterære virkemidler, skal det ikke diktes. Alt som skrives må komme fra notatene på blokka, det skal være sant!

I feature spiller innhold og design på lag. Artikkelen skal være lettlest og den skal presenteres på en måte som underbygger innholdet.


KontaktpersonTelefonBesøksadressePostadresse
Sven Fjeldal     38 17 68 20   Fylkeshuset     Avis i Skolen-Agder
sfj@fmva.no     473 70 941           Tordenskjoldsgt. 65  Postboks 513 Lundsiden
   4614 Kristiansand     4605 Kristiansand
Elementer fra feature finner en også innen annen journalistisk skriving. Det kan være en mer litterær inngang til en nyhetsartikkel, et intervju med featurepreg eller bakgrunnsartikler med feature-elementer.   

Observasjon er svært viktig i featurejournalistikken. Det gjelder å ha blikk for de viktige detaljer. Vi kan skille mellom ytre observasjon og deltakende observasjon. Ytre observasjon er når du ser på skogbrannen og dem som slukker, deltakende observasjon er når du selv er med på å slukke. Da får du en nærhet til begivenhetene, og velger å skildre slik det oppleves fra innsiden (Bech-Karlsen, 1995). De klassiske eksemplene på deltakende observasjon finner vi i amerikansk ny-journalistikk (New Journalism). Journalistene gikk inn i spesielle miljøer og levde der i uker og måneder for å skildre dem fra innsiden. Den som gikk lengst i dette var kanskje Hunter S. Thompson som er far til gonzo-journalistikken. En norsk ”gonzo-journalist” var A. O. Vinje i sine Ferdaminne fraa sumaren 1860. Og det var før gonzo-journalistikken var ”oppfunnet”!