3. mai - Pressefrihetens dag
Sammen med lærerne, er journalistene den yrkesgruppen som er mest utsatt for vold og førfølgelse verden over. Noen steder pga. farlige arbeidsforhold der det er krig og opptøyer, andre steder på grunn av at makthaverne eller sterke grupper, vil kneble ytringsfriheten.
3. mai markeres den Internasjonale dagen for pressefrihet flere steder rundt om i verden. Den nevnes i artikkel 19 i FNs Mennesrettighetserklæring og har vært offisielt markert siden 1993. Sentralt i begrunnelsen for dagen er Windhoekerklæringen fra 1991 (undertegnet 4.mai). Denne erklæringen legger vekt på betydningen av en fri presse for utviklingen av demokrati og velstand.
Her finner du fakta om dagen:

Oppgave 1.
Ta utgangspunkt i en spissformulering om ytringsfrihet (f.eks.: Det må være begrensninger i ytringsfriheten. Det må være straffbart å skrive og si sårende ting i mediene. Det bør være noen som kontrollerer det som skrives i avisene og sies i radio og TV. Avisene kan ustraffet skrive hva de vil.) Gjennomfør øvelsen Kontrovers med utgangspunkt i en av disse, eller en annen påstand.
Oppgave 2.
Del klassen i grupper og arbeid med noen av disse oppgavene:
- Finn ut hvilke etiske retningslinjer som gjelder for mediene i Norge. Hvem står ansvarlig for at de blir fulgt? Hvilke retningslinjer mener dere at bør gjelde?
- Undersøk hvilke internasjonale og nasjonale lover som gjelder for ytringsfrihet. Hva sier Norges lover, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene? Undersøk om det er enighet om disse reglene.
- Ytringsfrihetens kår i verden. Let etter stoff i avisene og på nettet etter land der det ikke er ytringsfrihet. Lag en oversikt. Fungerer mangelen på ytringsfrihet på samme måten i disse landene, eller er det forskjell?
- Let på nettet og finn historiene om noen journalister som er blitt drept pga. det de har skrevet. Finn gjerne noen fra forskjellige deler av verden. Lag en oversikt.
Oppgave 3.
Kopier opp kartet over pressefrihet i verden eller forbered å vise det på tavle/skjerm.
A. Skriv opp ordet "Pressefrihet" på tavla, og gi elevene i oppgave å assosiere fritt om begrepet. Noter på tavla.
B. Del elevene i små grupper og gi dem i oppgave å lage en liste over fem land de tror har en fri presse og fem land de tror ikke har fri presse. Lag en topp- og bunnliste på tavla med de landene elevene foreslår. Be dem begrunne svarene sine. Diskuter:
- Hvordan henger pressefrihet og demokrati sammen?
- Hva kan grunnen være til at journalister blir fengslet?
- Har pressefriheten noe med hvor rikt et land er? På hvilken måte?
- Spiller det noen rolle hvem som eier landets mediekanaler? Hvorfor?
C. Vis kartet over pressefrihet i verden. Stemmer elevenes forslag med virkelighetens verden?
Kartet kommer fra organisasjonen Freedom House som arbeider for utviklingen av frihet rundt om i verden. I deres undersøkelse av pressefrihetens kår, betegnes 35% av verdens land som "frie", 64% av landene som "delvis frie" og 32% av landene som "ikke frie". Totalt ble 196 land undersøkt ut fra følgende spørsmålstillinger: Finnes det lover som beskytter retten til en fri presse uten sensur fra myndighetene? Får journalister arbeide fritt uten risiko for å bli fengslet om de kritiserer regimet? Eies mediene av staten, eller er de frie? Mer informasjon finnes på www.freedomhouse.org.
Kilde oppgave 3: www.mediekompass.se
Kontaktperson
Telefon
Besøksadresse
Postadresse
Sven Fjeldal
38 17 68 20
Fylkeshuset
Avis i Skolen-Agder
sfj@fmva.no
473 70 941 Tordenskjoldsgt. 65
Postboks 513 Lundsiden







4614 Kristiansand
4605 Kristiansand .