Undervisningsforslag: Naturkatastrofe
Tsunami 2004, Haiti 2010, Japan 2011 ...
Mer enn 300 000 mennesker på Haiti omkom under jordskjelvet i 2010. Med ujevne mellomrom rammer nye naturkatastrofer kloden, og vi blir oversvømmet av sterke bilder og beretninger. Hvordan påvirker dette oss? Hvor lenge kommer vi til å bry oss? Tidningen i Skolan i Sverige har laget noen undervisningsforslag som kan tilpasses flere fag. Med litt omarbeiding kan det selvsagt også brukes i forbindelse med flere slag naturkatastrofer.

Mål:
Å knytte en aktuell hendelse til geografi, RLE, samfunnskunnskap og norsk. Dessuten sette fokus på mediedekningen. Er den av det gode eller av det onde? Eller begge deler? Og hva betyr den for de som ser på nyhetene?

Slik kan du gjøre det:
Informere (Geografi)
Gi bakgrunn for hendelsen ut fra hva elevene allerede vet, eller ved hjelp av mediedekningen.

Samtale så om:
- Hvor på jorden inntraff jordskjelvet (tsunamien, skredet, brannene, oversvømmelsen, orkanen o.l.)?
- Hvorfor blir det jordskjelv (...) noen steder på jorden?
- Hvorfor er det så sjeldent jordskjelv (...) i Norge?
- Menneskene kan ikke hindre at det blir jordskjelv (...), men kan vi gjøre noe slik at virkningene blir mindre?

Diskutere (RLE)
Diskuter med elevene om hva de har tenkt og følt når de har lest og sett nyheter fra hendelsen. Still innledende spørsmål og be elevene svare ved håndsopprekning, gjennom å stille seg på Ja-, Nei-, Kanskje- lapper på gulvet, eller ved skriftlige svar. Diskuter alles meninger åpent i klassen.

- Har du sett noen nyheter om jordskjelvet? Ja, Nei, Kanskje?
- Hva handlet nyhetene mer konkret om?
- Gjorde nyhetene deg mer eller mindre interessert i å få vite mer? Mer, Mindre? Begrunn!
- Hvorfor synes vi det er så ille når slike forferdelige ting skjer med andre - selv om det er langt borte og vi ikke kjenner dem?
- Hvem synes du har det største ansvaret for å hjelpe? Norge, FN, hjelpeorganisasjoner? De i området som ikke er skadet?
- Har du et ansvar for å hjelpe? Ja, Nei, Kanskje?
- Hvor stort ansvar har du da - på en skala fra 1 - 10?
- Hadde du hatt større ansvar om jordskjelvet hadde skjedd i Norge? Begrunn!
- Hva kan vi her i Norge gjøre?

Diskutere ( Mediekunnskap, samfunnskunnskap)
Hva synes du er den viktigste oppgaven for massemediene under og etter en slik katastrofe?

Ta en håndsopprekning i klassen, eller be elevene sette kryss på et ferdig ark:
- Å fortelle hva som har hendt?
- Å fortelle hva en kan gjøre for å hjelpe de rammede?
- Å vise bilder av skadede slik at folk i andre deler av verden reagerer og gir hjelp?
- Å fortelle hva som har skjedd uten at folk blir triste og redde?
- Eget alternativ.

Hvordan synes du mediene gjør jobben sin under denne katastrofen?
- Veldig bra?
- Bra?
- Dårlig?
Begrunn meningen din!

Har medienes rapportering fra hendelsen gjort deg:
- Engasjert i det som har skjedd?
- Redd og trist?
- Ikke gjort meg særlig engasjert?

Hvor tror du mediene får sine opplysninger fra? Nyhetsbyråer, hjelpeorganisasjoner, sosiale medier, andre kilder. Les et par artikler og finn ut hvilke kilder journalisten har.
- Synes du det er viktig at mediene er tilstede ved slike hendelser? Ja, Nei, Kanskje? Begrunn!
- Det blir sendt mange journalister til slike områder. Synes du det er riktig? Hvorfor er det ikke bare ETT reportasjeteam som dekker katastrofen?

Publisering av sterke bilder (Mediekunnskap)
- Hvilket bilde fra katastrofen har gjort sterkest inntrykk på deg? Hva viste bildet?
- Hvorfor tror du det bildet ble publisert?
- Det har vært mange bilder av skadde og til og med døde barn i aviser, på nettet og på TV. Synes du det er riktig å publisere slike bilder? Ja, Nei, Kanskje?
- De presseetiske reglene sier at en skal være forsiktig med å vise bilder av skadede, særlig av barn. Ofte blir det likevel vist mange slike bilder ved en katastrofe. Hvorfor er det slik, tror du?
- På nettet finnes mange private bilder fra katastrofen. En del av bildene kan være svært sterke, men alle kan se på dem. Skal avisene trykke like sterke bilder? Hva synes du?
- Er det noen forskjell på sosiale medier og vanlige massemedier når det gjelder hva man kan publisere? Ja, Nei, Kanskje? Begrunn!


Medielogikken
- I omtrent 12 dager bruker mediene å gi stor plass til katastrofer - så begynner de å skrive om noe annet i stedet. Hvorfor tror du det er på denne måten?
- Hvor mange dager tror du at du kommer til å være interessert i denne katastrofen?

(Kilde: Tidningen i Skolan)

Magne Raundalen og Atle Dyregrov: Skolen og flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.
Avis i Skolens mål:
Avis i Skolen skal arbeide for at barn og unge skal bli aktive brukere og bevisste lesere av aviser på papir og digitalt, med fokus på å stimulere elevenes leseferdigheter, interesse for samfunnsspørsmål og medvirkning i demokratiske prosesser.
KontaktpersonTelefonBesøksadressePostadresse
Sven Fjeldal     38 17 68 20   Fylkeshuset     Avis i Skolen-Agder
sfj@fmva.no     473 70 941           Tordenskjoldsgt. 65  Postboks 513
   4614 Kristiansand     4605 Kristiansand